Nymfeparakitter trenger også veterinær iblant

Vår lille Louise er omtrent 15 år gammel og mandag ble hun pjusk. Man sitter – med skam å melde – og tenker i noen strakser på om man skal dra til veterinær eller ei. Ikke bare på grunn av økonomi, men med hensyn til stress for dyret. Et gammelt dyr må få lov å bare bli gammel og ha dårlige dager, ja kanskje til og med få legge seg ned og dø uten så mye styr.

Men hun ble stadig pjuskere og viste tydelige tegn på ubehag. Jeg var usikker på om hun hadde smerter og siden dette kom akutt, var det sannsynligvis sykdom og ikke alderdom. Smerter vil vi uansett ikke ha noe av! 

Så da ble det en kjøretur på oss. For ingen av mine skal lide uten at jeg gjør noe når jeg kan.

Mens vi satt på veterinærens venterom ble hun merkbart dårligere og dårligere. Hun pustet tungt, skjøt rygg og så riktig elendig ut.

Veterinær Per Jørgen Engum, Stjørdal Dyreklinikk, var en kjempehyggelig mann som dro frem en stol til meg da vi kom inn, satte seg ned og tok en ordentlig prat om hva jeg hadde observert. Det føltes så godt å bli tatt vare på og på alvor selv om dyret er lite! Vi har vært sammen i 13-14 år, Louise og jeg. Og jeg er selvfølgelig veldig glad i henne.

Han var enig med meg i mistanken om en infeksjon, mulig mage/tarm, men vanskelig å si med en slik liten en. Det var viktig for meg å utelukke at hun hadde prøvd å legge egg som så hadde satt seg fast. Dette er en smertefull tilstand og selv om Louise ikke har lagt egg på mange år, har hun i det siste hatt reiratferd, så det kunne jo skjedd. Men heldigvis var det ikke det.

Så Louise fikk antibiotikasprøyte i venstre bryststykke og vitaminsprøyte i det høyre. Vi pratet litt om det faktum at en slik infeksjon kan være så alvorlig at hun uansett dør på grunn av svekkelsen. Men som jeg sa – at hun dør er ikke så farlig med en så gammel fugl – hun har jo hatt et langt godt liv. Men hun skal ikke lide unødvendig! Og vi vet jo selv hvordan det føles med en infeksjon. Så det var godt hun fikk medisiner som gjør henne bedre uansett hvordan det går til slutt. 

Louise begynte allerede etter 5 timer å vise tydelige tegn på bedring. Og nå – to dager senere – er hun omtrent som før. Hun skal ha antibiotika i fem dager etter veterinærbesøket og det er vi godt i gang med.

Det er godt å kunne dra til veterinæren og få så god hjelp. Takk til Stjørdal Dyreklinikk!!